Rapport fra VM 2.4mR 2010 – Hoorn, Nederland (sept)
Til de av dere som ikke vet; det finnes det flere kapp i verden. Et av dem heter Kapp det gode håp og ligger i Sør Afrika, dette kappet skiller ikke Atlanterhavet med Indiahavet, det gjør Kapp Agulhas, litt lenger sydøst. Et annet, og kanskje mer kjent kapp ligger på spissen av syd Amerika og heter Kapp Horn. Dette kappet er kjent som en kapp man måtte rundt for å komme til Europa fra vest siden av Amerika (hvis man ikke ville seile om Asia). Kappet var beryktet, og handelsrutene gikk rundt kappet helt til Panamakanalen ble åpnet. Hvorfor begynne med en utredning om forskjellige kapp? Dette er en rapport om VM. Fordi Harald og Bjørnar skulle til det mest kjente kapps navnefar, Hoorn i Nederland. Det er nemlig denne byen som ga to nederlenderne ideen om å døpe kappet, Kapp Horn. Nederlenderne var de første som passerte Kapp Horn og navnga det. Og da måtte deres egen by være med i navnet. 2.4mR VM i Hoorn så jeg frem til å seile, ikke på grunn av utredningen i begynnelsen av denne rapporten, men etter en bra sesong der jeg har fått mange bekreftelser på at jeg er på rett vei. Etter NM gull, kvalifisering av nasjonen til Paralympic og enkeltseier i seilaser i WorldCup var VM en fin avslutning på sesongen, dog litt synd at det kun var en nordmann til med. Hvor var Ålesunderne og Karmøy gjengen? De kommer nok sterkere senere.
Hoorn er en fin by med trange gater og gamle bygninger. Ikke den enkleste byen jeg har kjørt henger i, og jeg var nok ikke den eneste som kjørte litt på kryss og tvers før jeg kom til seilforeningen. Selv om vi så den mange steder. Jeg ankom VMbyen i god tid og fikk rigget båten, registrert og målt og seilt i to dager før tuneup. Det var gode forhold for seiling og jeg fokuserte mye på styring i bølger, da det kun var noen få meter dybde og det ble fort mye sjø selv i lett bris. Under tuneupen blåste det mye, 20-25 knop, med grov sjø. Jeg fikk en fin 8.plass hvor jeg etter noen justeringer underveis hadde meget god fart, med bra styring i bølger og en balanse jeg ikke har hatt på mange år. Harald gjorde også sine saker bra, og vi var ved godt mot begge to. Nå skulle nordmennene vise at VM formen er i anmarsj.
Som alltid skifter forholdene fra trening til konkurranse. Treningen hadde vært i gode vindforhold, med fralandsvind. I VM var det lette vinder og pålandsvind, viktig å velge riktig side, som ikke hadde noe fast mønster, og samtidig ikke havne i sjøgress fella. Sjøgresset var lange greiner med blader som satte seg fast rundt kjøl og ror. Mange valgte å lage kjepper med tau på slik at de kunne fjerne sjøgresset. Jeg har ikke mulighet til å fjerne sjøgress fra under kjølen og håpet på at jeg ikke skulle seile meg inn i ulykka. For mange ble et eller flere race ødelagt av sjøgress. Og både Harald og jeg tapte mange plasseringer på det, Harald fordi han ikke forsto at han hadde sjøgress og jeg fordi jeg ikke kunne fjerne det. Farten gikk raskt ned og fartsforskjellene var såpass store at en båt som lå i dødens posisjon på kryss enkelt seilte forbi en båt med sjøgress. Skuffelsen var selvfølgelig stor over at påvirkning utenfra skulle avgjøre hvor godt jeg seilte, rent resultatmessigt. Etter en prat med min trener Lars Loennechen var vi enige om at fokuset må ligge på prestasjon og ikke resultat.
Etter at åtte seilaser var gjennomført fikk vi et skifte i været og det ble mer vind. Og dermed påvirket ikke sjøgresset like mye. Jeg seilte veldig bra i de forholdene. Tre siste seilasene ble resultatet 7, bfd og 6. Fram til jeg ble tatt ut av seilasen med bfd seilte jeg bra der også. I seilasene med 7. og 6. plass stemte veldig mye. For Harald var det litt motsatt, han hadde en fantastisk start på mesterskapet, med gode plasseringer. Best gjorde han det i race nr 3 hvor det ble til slutt en fjerde plass. Første gangen jeg seilte et VM fikk jeg aldri med meg hvordan andre norske lå til underveis, jeg var for fokusert på meg, med mer rutine klarer jeg også å holde et øye med hva som skjer utenfor også. Og det var gøy å se Harald seile mesterlig fort og veldig mye riktig. Han kjempet lenge om seieren, og burde etter min mening vunnet seilasen. Han gikk fortere enn Stellan Berlin, vinner av seilasen og 2 totalt i VM, men manglet nok litt på taktisk beslutning og egoisme. Stellan slå på Harald ved merket, og Harald tapte 100 meter på det. I den lette vinden kostet de to ekstraslagene for mye. Med en bedre avslutning inn mot merket hadde han rundet helt likt med Stellan og kunne utfordret ham hele veien på lensen. Uansett ble det den beste seilasen for norske seilere under dette VM. 
Vi konkurrer ikke mot hverandre i VM, men det er selvfølgelig gøy å bli beste norske. Den statusen hadde jeg gitt til Harald lenge før VM var over. Det var for mange poeng opp, men med økende vind kom mine resultater, mens Haralds ble mer ustabile. Den siste dagen blåste det bra og økende. Etter å ha begynt med den lette fokka bestemte jeg meg for å gå for den tyngre fokka 10 minutter før start. Et klokt valg da vinden kom opp mot 20-22 knop. Fikk en bra start nede i le og kunne tidlig slå over på babord og gå over feltet. Spillet var annerledes denne dagen, mye skift og da må det seiles på skiftende og ikke feltet. Var flink på det hele veien på førstekryssen og rundet 6 på toppmerket. Vi 8 første hadde fått en god luke til resten. Jeg var veldig overasket over at så mange hadde valgt å starte ved båten, da det var en klar fordel i le. Lensen gikk unna med gode surfer og noen ganger så mye vind at jeg ikke fikk jibbet. Neste kryss tok jeg en båt, men tapte en annen og holdt dermed posisjonen hele veien. Litt dårligere kryss da jeg ikke seilte spillet like godt. I ettertid kunne jeg tatt ende flere båter hadde jeg holdt på strategien hele veien. Uansett en god avslutning på mesterskapet for meg. Totalt ble jeg nr 19. Litt under hva jeg hadde håpet på, og som jeg selv mener er god for. Veldig overrasket ble jeg da Harald kom å fortalte meg at han ble totalt nr 20. Jeg klarte ikke å unngå å spørre hvordan det hadde skjedd. Harald fortalte at han ikke mestret forholdene godt nok siste dag. Ble for mye kaving og alt for mye vann i båten. Harald som har seilt fortere enn meg i mye vind hele sesongen og som jeg tror gjorde det også denne dagen ble nok litt for passiv i minuttene før start, som resulterte i en for dårlig start og da hjelper det ikke å seile fort. En erfaring mange kanskje vil oppleve i Ålesund i 2011 i litt vind er at en 2.4 lager veldig mye sjø på slør og tar også mye vann inn, og når det er 80 med blir følelsen av bølger og sjø inn i båten enorm. Du sitter konstant i en vaskemaskin. Det er lett at dette påvirker deg på den måten at man skal seile litt mer forsiktig, du slakker kanskje litt storseil eller gjør noe annet, dette gjør at det faktisk bare blir verre. Eneste måten er å la pumpen gå kontinuerlig de siste minuttene, puste inn når det er mulig og starte foran alle andre.
Det var alt i alt et bra VM, den beste vant, Paul Tingley fra Canada. Han seilte mest konservativ av medaljørene, og under slike forhold vi hadde, var det en riktig beslutning. Det vi norske skal ta med oss er at vi seiler fort nok. Det viste Harald og jeg. Det er elementer som vi må bli bedre på, men vi har muligheter til å hevde oss helt i toppen. For egen del mener jeg at en topp 10 burde vært mulig under Hoorn VM. Racene de to siste dagene, når det ikke lenger var sjøgress, viste meg det. Det er viktig å ta med seg og bygge videre på. Neste VM er på hjemmebane. Gå ut å tren folkens, så skal vi nordmenn vise dem at vi også kan seile 2.4mR 🙂
Bjørnar Erikstad
NOR 1